090909

Dagen idag.. Tja, hva skal jeg si om den egentlig??
Litt kaotisk kanskje.. Startet dagen som så altfor mange andre dager, med en aldri så liten forsovelse, passer seg kanskje ikke helt når man skal sitte sammen med alle sine sjefer og ha lange dagsmøter om omorgansieringen av arbeidsplassen sin, eller??
Men, det ble en fin dag, både med møte og når vi snakker om været:)
Jeg kom hjem, sånn passe småsliten, er jo ikke vant til å sitte så lenge stille avgangen akkurat, og man blir faktisk ganske sliten, og tom i huet av møter skal jeg si dere..
Jeg skulle legge meg nedpå litt, ta en "halvtime" på øyet (som fort blir til 3timer, har laaange halvtimer jeg skal jeg si dere...).
Men, jeg fikk ikke ro på meg, var liksom noe som ikke stemte.
Jeg tenkte: Kanskje jeg skal ordne meg noe mat?
Så da gikk jeg i frysern, fant en frossen pizza(noe jeg sjelden spiser faktisk), satte på stekeovnen sånn at den skulle bli varm, og etter ett minutt ringer telefonen.
Det var mammaen min. Hun hadde triste nyheter, Beste (min morfar) hadde gått bort fra oss på Aker sykehus. Jeg ble lettere sjokkert, tårene kom og jeg røsket med meg veske og løp ned til mammaen min som bor rett nedi gata for meg.
Vi ble enige om at vi skulle ta første båt til Oslo, der skulle vi møte storebror Kim Eirik og kona hans Linda, og dra sammen opp til sykehuset. Der møtte vi onkel Torbjørn og tante Inger, og vi fikk alle se Beste, stryke på han og klemme på han. Han lå der, så fredfull og fin, og man kunne se at han ikke hadde det eller hadde hatt det vondt de siste minuttene.
Mamma hadde med seg noen blomster som hun la i hendene hans, og vi snakket alle med en kjempehyggelig sykepleier på avdelingen der.
Etterpå dro vi ned og tok oss en matbit på en indisk restaurant, drakk et par glass vin og snakket litt om alt og ingenting.
Klokken ble nesten halv ett før jeg var hjemme igjen. Ble en litt dramatisk slutt på en strålende solskinnsdag i begynnelsen av september. Nå skal jeg ligge her og tenke litt, summe meg litt og etterhvert sove litt.


Legger ved ett bilde av min BESTEfar, fra 80års dagen for 2 år siden, munnspillende jubilant, med gullmedalje rundt halsen!





Måtte du hvile i fred, og håper du og Mor kan passe på oss alle her nede, dere er begge savnet, også må dere ikke småkrangle nå da, hehe:)

Silje